tirsdag 18. oktober 2011

Barn trenger ikke dietter, de trenger et bevisst forhold til mat



Bildekilde
Den pågående lavkarbodebatten i media er vanskelig å unngå, og jeg må innrømme at jeg har sluttet å følge med på den. Det er fordi de fleste sakene er unyanserte og subjektive, og i all hovedsak dreier det seg om lavkarboentusiastene vs. statens anbefalinger. En gang iblant dukker det opp nyhetssaker om barn og hvordan lavkarbo enten er veldig skadelig eller gunstig for barn.

Jeg liker ikke bruken av ordet "lavkarbo", men støtter heller Pål Jåbekks bruk av "karbohydratrestriksjon".
Det synes jeg beskriver på en mye bedre måte et kosthold som er restriktivt til karbohydrater, da spesielt raffinerte og raske karbohydrater. Et kosthold som holder blodsukkeret og humøret stabilt, og som holder magen mett lenger.

Jeg vil i dette innlegget skrive litt om mine tanker rundt barn og kosthold, med fokus på karbohydrater.

En familie med et karborestriktivt kosthold spiser sjelden eller lite smågodt, lys sjokolade, sukrede syltetøy, søte kjeks, hvit pasta, brus og usunne kaker - matvarer med mye raffinerte og raske karbohydrater.
Uavhengig av diett eller valg av livsstil, så går det vel ikke an å argumentere mot at ved å utelate disse produktene helt eller delvis i barnas kosthold, så bidrar du til å gi barna en god start på livet?

I Norge er hver femte tredjeklassing overvektig, hver femte, og det har økt kontinuerlig de siste årene.
Jeg skal ikke begynne å spekulere i hvem som har skylden for dette, men en livsstil hvor man spiser mer enn man forbruker har veldig ofte skylden for overvekt hos mennesker. For en typisk norsk familie består hoveddelen av kostholdet av mye brødmat, poteter, pølser/kjøttkaker (med stivelse), ris og pasta. Når befolkningen og barna våre bare blir større og større, så må det være noe vi gjør feil hva gjelder mat? Sukker og stivelse er sett på som de store synderne, og er etter min mening det vi må redusere eller kutte ut helt for å sikre vår egen og våre barns helse. Ikke bare med tanke på overvekt, men for å holde oss grunnleggende friske. Dette er noe vi må tørre å ta innover oss, og ikke legge skylden på andre omstendigheter.

Følgende matvarer er ikke en fast del av mitt og min datters kosthold: smågodt, sjokolade, mye brødmat (spiser ca. 1-2 brødskiver i uken som tilbehør til mat), sukret syltetøy, hvit pasta, hvit ris, brus, poteter, saft, posemat/tørrvarer, yoghurt, søte kaker, søte kjeks, frokostblandinger. Nederst kan du se hvordan en typisk dag for min datter med et karborestriktivt kosthold ser ut, både hverdag og helg.

Grunnen til at hverken vi eller hun ikke får disse matvarene er fordi vi har et karborestriktivt kosthold, et kosthold jeg mener på mange måter er bedre enn et typisk norsk kosthold. Merk at jeg ikke skriver "sunnere", det er fordi hva som er sunt/usunt er veldig individuelt, og avhengig av hvordan kroppen din fungerer. Ved å utelate disse matvarene unngår vi mange av de raske og raffinerte karbohydratene som er med på å øke vekten i befolkningen og som kan gjøre oss syke. I tillegg lager vi all mat fra bunnen av. Ekte mat av de beste råvarene, uten tilsatt salt, sukker, stivelse og tilsetningsstoffer - fordi maten smaker godt uten. Vi omgir oss bare med ja-mat, og har derfor et naturlig og avslappet forhold til mat.

Jeg får innimellom høre at jeg skjermer henne for "vanlig" kosthold, og at det er litt synd på henne som ikke får gleden av å spise alt det gode (les: søte).
Da spør jeg meg selv: gleden for hvem? Hvem er det som lærer barna at godteri/søtsaker er det beste som finnes, og at det er søtsaker som er belønningen vår? Er det sånn at livet ikke er fullverdig uten søtsaker? Hvordan tar vi med oss dette videre i livet når vi alltid må belønnes med noe søtt når vi har vært flinke? Hvor ofte hører man ikke når et barn har fått godteri: Å, så heldig du er! Er ikke dette med på å bygge opp dårlige vaner fra starten av, og skape grunnlag for en overvektsrisiko senere i livet? Vi må lære dem at det ikke er det søte som gjør livet vårt bra, det er mat som er god for helsen som gjør livet vårt bra. Og vi må huske på at vi er barnas forbilder.

Vi skylder også på tidsklemma - vi har ikke tid til å lage sunn mat, og går for enkle løsninger med posemat, ferdigmat, brødskiver og frokostblandinger. Da spør jeg igjen: hvem skaper tidsklemma? Handler det ikke om prioriteringer? Barna må ikke delta på organiserte aktiviteter fem dager i uka, pluss helgene. Selvsagt trenger de aktivitet og mosjon, men kan man ikke like gjerne ta en skogstur etter middag? Og så kan vi voksne la husarbeidet stå og bruke 15 minutter ekstra på kjøkkenet?

Tilbake til lavkarbo eller ikke.
Jeg tror at nøkkelen til godt kosthold er gjennom måtehold, variasjon og balanse.
Jeg mener at barna våre ikke trenger lavkarbodiett eller lavkaloridiett, de trenger ikke dietter i det hele tatt så lenge de er friske. De trenger et kosthold med et bevisst forhold til ekte matvarer og hva de inneholder av karbohydrater, fett og proteiner. Jeg ser på det som vårt ansvar som foreldre å gi dem den beste starten på livet, så kan de selv etter hvert finne ut hva som får dem til å føle seg bra.
________________________________________

Slik ser en vanlig dag ut for min datter:


Hverdag (barnehage):
Frokost hjemme: Bokhvetecrunch med rismelk
Frokost bhg: Knekkebrød med gul- eller brunost
Lunsj bhg: Havregrøt med hjemmelaget eplemos
Middag bhg: Vegetarmiddag, med fullkornspasta, fullkornsris, grov pastabunn mm.
Mellommåltid bhg: Frukt
Middag hjemme: Suppe, kylling, fisk eller kjøtt med brun ris, linser, couscous, speltpasta mm og grønnsaker.
Barnehagemåltidene er det barnehagen som lager av økologiske råvarer.

Helgedag:
Frokost 1: Bokhvetecrunch med rismelk
Frokost 2: Havregrynsgrøt med fruktmos
Lunsj: Eggerøre, speilegg med kjøttilbehør og salat
Mellommåltid: Frukt og/eller grove og sukkerreduserte kaker
Middag: Speltpizza, økologisk taco, kjøtt, kylling eller fisk med samme tilbehør som hverdag

71 kommentarer:

  1. Bra blogg!

    Det er Magne fra VG her. I dag har jeg valgt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG, du finner det nederst på forsiden til VG Nett!

    Følg Lesernes VG på http://www.facebook.com/lesernesvg og http://twitter.com/lesernesvg så får du tips om andre gode blogger også. Alle som har forslag til gode blogger jeg kan anbefale på VG Netts forside kan sende meg et tips på magne.antonsen [@] vg.no

    SvarSlett
  2. Jeg kunne ikke vært mer enig med deg i dette innlegget! Jeg har selv valgt å legge om kostholdet ved å trappe ned på visse karbohydratkilder som brød, godterier, brus osv. Jeg merker at man blir møtt med varierende tilbakemeldinger, noen kan bli direkte sinte og påstår at det er "farlig". For meg virker det som en høyst naturlig måte å spise på, og syns det er helt fantastisk å ha varig energi, metthetsfølelse som kan vare i det dobbelte av tidligere! Mattinntaket begrenser seg selv, jeg tenker ikke på mat før jeg virkelig er sulten! Også er det dette tilsynelatende evige søtsuget.. BORTE. Fantastisk. Stå på! Datteren din er heldig som har en så bevisst mor.

    SvarSlett
  3. Veldig god og velskrevet blogg!
    Jeg har selv forsøkt meg på lavkarbo-diett..det gikk ikke så bra. Ble for mye fett og kjøtt. Som du sier, er det aller viktigste vi kan gjøre å kutte ut overflødige karbohydrater og ellers spise sunt og variert.
    Og særlig viktig er det å bevisstgjøre våre barn om hva som er både godt OG sunt for oss. Ingen barn trenger masse godterier.
    Nei, det er balanse som gjelder. Pluss å finne andre måter å belønne oss selv og våre barn enn med godterier, eller mat i det hele tatt. Belønningene bør bestå i å være tilstede for hverandre og å gjøre ting sammen.

    SvarSlett
  4. 3-åringen vår spør ALDRI etter godteri, is, kjeks osv. Fordi han ikke er vant med å få det. :)

    Det er vi foreldre som lærer barna opp til å spise mye søtt. Det er ikke et behov barna i utgangspunktet har.

    Vi er dog ikke fanatiske, så vi lar ham spise vanlig kake og sjokolade når vi er på besøk. Men grunnkostholdet hans er det lite sukker i. :) (Så jeg regner med tannlegen kommer til å bli fornøyd når vi skal ha vårt første besøk der.. ;)..)

    SvarSlett
  5. Jeg har valgt en mellomvei for mine barn, da jeg mener det kanskje er litt "ekstremt" å kutte alle kjeks og hvit ris f.eks. Derimot applauderer jeg hvor lite "hysterisk" du får det til å virke, og det er en deilig balanse til fanatiske fedon-mødre som peprer oss i matens middelklasse med detaljer om maten barn, etter mitt syn, ikke skal behøve å bekyre seg for. Når et barn påpeker at en skive salami er fetende og derfor ikke vil ha, synes jeg det når skumle proporsjoner. Det er lett å unngå overvektige barn; ta turen UT på lørdag ikke bruk dagen på å vandre gatelangs på Coop OBS, lag middag fra bunn og ta TIDEN til å spise skikkelig, DROPP lørdagsgodter fordel heller små gleder gjennom uken - ingen dietter nødvendig, bare voksne som lever godt og tar seg tid!

    SvarSlett
  6. ..og som hun over her sier - man må finne et kosthold som fungerer for SEG (og sine). Jeg spiser streng lavkarbo, min mann mindre streng lavkarbo, og sønnen vår karboredusert (lite sukker, fint hvetemel, fin pasta osv - ellers få restriksjoner).

    Og fikk ikke sagt det i stad - VELDIG bra innlegg. Et bra valg av Magne i VG :)

    SvarSlett
  7. "En familie med et karborestriktivt kosthold spiser sjelden eller aldri brød/rundstykker, smågodt, lys sjokolade, sukrede syltetøy, søte kjeks, hvit pasta, brus og usunne kaker - matvarer med mye raffinerte og raske karbohydrater.
    Uavhengig av diett eller valg av livsstil, så går det vel ikke an å argumentere mot at ved å utelate disse produktene helt eller delvis i barnas kosthold, så gir du barna den beste starten på livet?"

    Du får det til å høres ut som om det er umulig å få en god start på livet med en "normal" mengde karbohydrater. Det er ikke det.

    Fravær av brød og spaghetti er sikkert fint, men ikke nødvendig, og definitivt ikke en forutsetning for å gi barna "den beste starten på livet". Det går utmerket godt an å spise fem brødskiver daglig og ha spaghetti to ganger i uka.

    Som "bevis" - eller sannsynliggjøring - vil jeg anføre at tradisjonelt sett, og i veldig stor grad helt frem til 60-70-tallet, har folk holdt seg slanke samtidig som karbohydrater (brødprodukter og poteter) var en særdeles viktig del av kostholdet.

    Vær forsiktig med sukker, og ikke bruk altfor mye finmalt hvete (kaker, loff, boller, pizzaliknende produkter), - så er du i mål om du har et vanlig variert kosthold og er i vanlig aktivitet.

    SvarSlett
  8. Dette handler ikke bare om matinntaket, men mangelen aktivitet i hverdagen!

    En typisk ondsirkel: Barn blir overvektige; de presterer dermed dårligere i vanlige leker; de synes lekene er dumme; gym og trening blir teit; barnet legger på deg enda mer!

    SvarSlett
  9. "Hvis det er slik at de får for lite mosjon, da må vi tilpasse kostholdet deretter."

    Dette er jeg sterkt uenig i! Mangel på mosjon kan ikke oppveies med kosthold. Selvfølgelig er det bra å begrense mengden sukker, noe som også statens kostholdsråd anbefaler, men ingen typer kosthold endrer på det faktum at en aktiv livsstil er det sunneste.
    Kanskje er det disse holdningene som gjør at så mange er skeptiske til lavkarbo. At man liksom skal bli sunn uten å trene. Høres ut som en snarvei for de late dette her. Mulig man kan bli tynnere, men sunn?

    SvarSlett
  10. Jeg blir lei meg når jeg ser barn i barnvogn som sitter og tygger på søte kjeks og boller. Foreldrene kunne gitt dem knekkebrød og en knaskegulrot istedet.Barnet ville likt det like godt.

    SvarSlett
  11. Enig med Haavarl.
    Du får det til å høres ut som at Norsk kosthold har skylden i overvekt i Norge... og brødmat og potet har skylden i dette.
    De fleste skjønner forskjellen på JA mat og NEI mat ihht. norske kostholdsanbefalinger - hvertfall når det kommer til brus, kjeks og denslags. Poteter er sunt og når man ser på næringsinnhold så er det vitaminer, mineraler, karbohydrater, proteiner i denne. Vi skal spise det som er sunt for oss, ikke det som gjør at vi ikke går opp i vekt.

    Norsk anbefaling er å spise en tredel av både fett, karbohydrater og proteiner.. fordi det ernæringsmessig er best for kroppen vår.

    Det viktigste er at man spiser sunt, holde seg til JA mat (ernæringsmessig mtp. vitaminer ol).. og gjør man det og likevel blir overvektig, så betyr det at man må redusere mengdene eller bli mer aktiv.

    Barn som blir overvektige, blir ikke det av anbefalt norsk kosthold. Barn som blir overvektige, blir ikke det som resultat av lørdagsgodt - eller som resultat av å spise potet eller brødmåltider.

    Barn som er overvektige blir det oftest over lengre tid med for lite aktivitet i forhold til inntak av energi.. ofte som resultat av feil kosthold med for store mengder og for mye av det usunne NEI mat som kjeks, brus, kaker is ol.

    Det blir svært lite variert kosthold dersom man skal fjerne matvarer som inneholder karbohydrater - men som likevel er sunne matvarer for oss.

    Ellers et spørsmål; Hva gjør man med undervektige barn? Finnes mange av dem også.
    Skal undervektige barn også leve på knekkebrød og bokhvetecrunsj?

    Gir man barn den beste starten på livet ved å unngå 1 glass brus på lørdagen og lørdagsgodt? Jeg har sett foreldre som i god tro har påstått dette... og de har tatt feil... har aldri sett verre unger mtp. godterispising oa. usunn mat som om de må ta igjen det tapte fra barndommen.. og dette i ungdommen og videre ut som voksen.
    Da tror jeg det er et bedre grunnlag å la barna få lov til å skjeie ut med litt NEI mat en lørdag.

    Kan ikke si noe annet enn at det er hysterisk å elminiere vekk brød, potet, ris og lørdagsgodt.

    SvarSlett
  12. ingvild sa...
    "Hvis det er slik at de får for lite mosjon, da må vi tilpasse kostholdet deretter."

    Dette er jeg sterkt uenig i! Mangel på mosjon kan ikke oppveies med kosthold. Selvfølgelig er det bra å begrense mengden sukker, noe som også statens kostholdsråd anbefaler, men ingen typer kosthold endrer på det faktum at en aktiv livsstil er det sunneste.
    Kanskje er det disse holdningene som gjør at så mange er skeptiske til lavkarbo. At man liksom skal bli sunn uten å trene. Høres ut som en snarvei for de late dette her. Mulig man kan bli tynnere, men sunn?

    Selvfølgelig er det grunnleggende med en aktiv livsstil. Men levemåten i dag er betydelig annerledes enn for 30-40 år siden, noe kostholdsrådene ikke er i samråd med. Vi har maskiner og biler som gjør mesteparten av jobben vi gjorde da.

    Et annet viktig punkt er den utbredte bruken av ferdigmat og tørrvarer, som inneholder mer sukker og stivelse enn vi har godt av.

    Dette handler ikke om å være slank, det handler om gode valg i hverdagen - både på kosthold og mosjon.

    SvarSlett
  13. haavarl sa...
    "En familie med et karborestriktivt kosthold spiser sjelden eller aldri brød/rundstykker, smågodt, lys sjokolade, sukrede syltetøy, søte kjeks, hvit pasta, brus og usunne kaker - matvarer med mye raffinerte og raske karbohydrater.
    Uavhengig av diett eller valg av livsstil, så går det vel ikke an å argumentere mot at ved å utelate disse produktene helt eller delvis i barnas kosthold, så gir du barna den beste starten på livet?"

    Du får det til å høres ut som om det er umulig å få en god start på livet med en "normal" mengde karbohydrater. Det er ikke det.

    Fravær av brød og spaghetti er sikkert fint, men ikke nødvendig, og definitivt ikke en forutsetning for å gi barna "den beste starten på livet". Det går utmerket godt an å spise fem brødskiver daglig og ha spaghetti to ganger i uka.

    Som "bevis" - eller sannsynliggjøring - vil jeg anføre at tradisjonelt sett, og i veldig stor grad helt frem til 60-70-tallet, har folk holdt seg slanke samtidig som karbohydrater (brødprodukter og poteter) var en særdeles viktig del av kostholdet.

    Vær forsiktig med sukker, og ikke bruk altfor mye finmalt hvete (kaker, loff, boller, pizzaliknende produkter), - så er du i mål om du har et vanlig variert kosthold og er i vanlig aktivitet.

    ______________________________________________

    Og hva er "normal" mengde karbohydrater. Dette kan ikke generaliseres, men må tilpasses hvert individ.
    Vi holdt (i fortid) oss slanke, ja. Det gjør vi ikke lenger fordi vi har kontorjobber, kjører bil og har maskiner som utfører hardt arbeid.
    Mangelen på dette innebærer at vi må tilpasse kostholdet deretter.

    Jeg vil heller ikke anse 5 brødskiver om dagen som variert kosthold, ikke engang med 5 forskjellige pålegg.

    SvarSlett
  14. Brød er ikke bra for kroppen, hvertfall ikke det man får kjøpt hos bakern.

    Altfor masse sukker i de. Og ja det er altfor masse sukker i de "grove brødene" ( 7-korn osv) også. Potet og ris er bare luft.

    Og lørdagsgodt vet vi jo hvor bærer henn. Joda, rett mot toppen av karbo-skalaen.

    Men om rett skal være rett så får de smake en bit sjokolade en gang i ny og ne. Ikke en hel plate, men til å komme over kneika :)

    Dette er de storfornøyde med. Men til sakens kjerne; Ja barn som er overvektige trenger et godt forhold til kosthold. Men, de trenger også diett og trening.

    Jeg skjønner meg ikke på dere foreldre som lar barna spise alskens mulig usunn mat og lar de bli fetere og fetere.

    Det er når barna er små at man legger grunnlaget for dette: populær blandt venner og klassekamerater og gutter/jenter, eller mobbeoffer pga vekt og andre plager man får ved høy vekt.

    SPIS RIKTIG OG GI BARNA RIKTIG MAT! Ikke gi de burger king/mc donalds hver gang dere er å handler, ikke gi de en is, en tyggegummi, en klubbe osv... Dere er tragiske.

    SvarSlett
  15. Anonym sa...

    "Det blir svært lite variert kosthold dersom man skal fjerne matvarer som inneholder karbohydrater - men som likevel er sunne matvarer for oss."

    Ellers et spørsmål; Hva gjør man med undervektige barn? Finnes mange av dem også.
    Skal undervektige barn også leve på knekkebrød og bokhvetecrunsj?
    ______________________________________________

    Karbohydrater er ikke fraværende i kostholdet - det kan se ved inntak av brun ris, havregryn, bokhvete, brun pasta og frukt. Gode karbohydrater.

    Underernærte barn har en tilstand, og trenger således en spesialdiett. Dette gjelder friske barn.

    SvarSlett
  16. Til deg over han med SPIS RIKTIG MAT!: Normal mengde karbohydrater for menn er fra 40-45kcal pr dag. For kvinnfolk er det 35-42 kcal hver dag.

    Dette for at kvinner har lettere for å ta til seg sukkerstoffer enn menn. Ref: testosteron som hjelper oss mannfolk med forbrenningen.

    SvarSlett
  17. "Selvfølgelig er det grunnleggende med en aktiv livsstil. Men levemåten i dag er betydelig annerledes enn for 30-40 år siden, noe kostholdsrådene ikke er i samråd med. Vi har maskiner og biler som gjør mesteparten av jobben vi gjorde da."

    Ja, og nettopp derfor holder vi oss i aktivitet på andre måter. Å "tilpasse kosten til å være stillesittende" blir jo helt feil, målet må jo være å ikke være stillesittende.
    Gjennom lagidrett, dans, klatring, jogging og annen fysisk aktivitet får man store helseeffekter, og trener man bra så tåler man godt en brødskive eller tre. Lærer du ungene å like fysisk aktivitet er det langt sunnere for de enn å nekte de lørdagsgodt etter min mening.

    SvarSlett
  18. I stedet for å fokusere mest på barn/ungdoms kosthold,så synes jeg det burde fokusers mest på barn/ungdoms aktivitet.Selvsagt viktig med et sundt kosthold,men dagens unge er alt for innaktive generelt sett.Derfor blir overvekt et enda større problem.Innaktivitet er helsefarlig i seg selv,uansett overvekt eller ikke.Feil fokus etter min mening!

    SvarSlett
  19. ingvild:
    Som du ser så spiser vi rikelig med karbohydrater, om ikke gjennom brødskiver. 1-2 brødskiver flere ganger om dagen, hver dag er ikke et variert kosthold, etter min mening. Brødskiver og poteter bør som alt annet inntas med måte.
    Så dette handler ikke om å tilpasse kosten til å være stillesittende.

    SvarSlett
  20. Hvorfor kan man ikke spise yoghurt? I nesten alle verdens kulturer fins det produkter av syrnet melk (et triks for å få melka til å holde seg lengre), og slike produkter er gode for magen. Kan skjønne at de norske smaksatte yoghurtene ikke er så sunne med tanke på sukkerinnhold, men hva med naturell yoghurt?

    Syns du presenterer det på en lite hysterisk måte, men samtidig klarer jeg ikke å unngå å tenke at når man kutter ut matgrupper helt at det er litt hysterisk likevel. Selv er jeg vokst opp med saft til lørdagsmiddagen, en tier til snop på lørdagen, søtt pålegg til søndagsfrokosten, samt potet, brød og pasta i lange baner. (Det skal sies at jeg aldri var begeistret for søtsaker, er det fortsatt ikke, men det var ikke forbudt!)

    Jeg gafler ikke i meg kake, men kan ta et stykke når anledningen byr seg. Spiser fire brødskiver til lunsj som er pynta på med en tomatskive her og en agurkskive der.

    "Vi må lære dem at det ikke er det søte som gjør livet vårt bra, det er mat som er god for helsen som gjør livet vårt bra." <-- For så vidt enig. Ja, for det var noen nabounger som fikk hundre kroner å handle snop for. Hundre kroner! De fikk selvsagt hull på hull. MEN: Det jeg lærte av min mor, var å ha et avslappet forhold til mat. Alt med måte, og da virkelig ALT med måte. Å kutte ut matvarer helt inngår ikke i min oppfatning av "alt med måte". Det er omtrent hysteri. Å kutte ned på matvarer som brus, boller og potetgull har så absolutt noe for seg, men man blir ikke feit av det ene kakestykket man tar til søndagskaffen!

    Og vær så snill: La barn være barn! Barn er såpass heldig at de nesten kan spise hva de vil uten å legge på seg. Hverdagsmat til hverdags, snop og slikt ved spesielle anledninger. Lær dem et avslappet forhold til mat, ikke paniske mantraer om at fett eller karbohydrater er roten til alt vondt. Potet er en næringsrik grønnsak! Det er ikke det samme som hveteboller!

    SvarSlett
  21. Bvist forhold til mat er selvsagt også viktig,bare så det er sagt!

    SvarSlett
  22. Geir E sa...
    I stedet for å fokusere mest på barn/ungdoms kosthold,så synes jeg det burde fokusers mest på barn/ungdoms aktivitet.Selvsagt viktig med et sundt kosthold,men dagens unge er alt for innaktive generelt sett.Derfor blir overvekt et enda større problem.Innaktivitet er helsefarlig i seg selv,uansett overvekt eller ikke.Feil fokus etter min mening!

    _________________________________

    Siden dette er en matblogg/kostholdsblogg, så er det kosthold som er mitt fokus! :-)

    SvarSlett
  23. Kosthold og aktivitet er så nærliggende at man kan kalle di tvillinger,derfor hører di sammen i debatter som omhandler hverandre ;-)

    SvarSlett
  24. Hei

    Jeg har skrevet om barns kosthold, og barns forhold til egen kropp en rekke ganger. Du har rett i at det er viktig at barns forhold til normal mat, IKKE dietter er likke bra som sin egen kropp. Dessverre så er det et slankepress for barn helt nede i tiårsalder, det er et medieskapt bilde av at barn ikke skal være overvektige.

    Allikevel er det tilfelle som du er inne på.

    Det er ikke barnas feil, med foreldre foresatte og andre voksne som lager maten, og tillater at barn spiser for mye mindre bra mat, med for mye sukker. Det alene er ikke nok. Barn av 2011 sitter alt for mye i ro. For bare 10 år siden var ungene langt oftere i aktivitet og ute i friluft, samt var med på idrett eller annen fysisk aktivitet som var helsebringende.

    Foreldre må ta tak, og den maten din datter får høres meget spennende ut, uten at jeg ville gått så langt som å gi vegetar kost, men jeg ser det er i b. hagen så da styres det sikkert derifra.

    Takk for et godt og reflektert innlegg!

    http://www.vargas12.com/2011/09/lavkarbo-dietter-direkte-farlig-for-unge-mennesker/


    Vargas

    SvarSlett
  25. Så dette handler ikke om å tilpasse kosten til å være stillesittende.
    "Hvis det er slik at de får for lite mosjon, da må vi tilpasse kostholdet deretter"
    "Men levemåten i dag er betydelig annerledes enn for 30-40 år siden, noe kostholdsrådene ikke er i samråd med. Vi har maskiner og biler som gjør mesteparten av jobben vi gjorde da."

    Enten så er jeg veldig på å misforstå, eller så er ikke du enig med deg selv, for i følge dine egne sitater så er det nøyaktig å tilpasse seg en stillesittende livsstil du driver med. Men hvis jeg har misforstått så beklager jeg jo det.

    SvarSlett
  26. Litt lettere sa;
    "Underernærte barn har en tilstand, og trenger således en spesialdiett. Dette gjelder friske barn."

    Undervektige barn, ikke underernærte barn. Sier du at undervektige barn skal gå på en spesialdiett? Hva skal den bestå av?
    Og hvorfor skal i den andre enden da overvektige barn IKKE gå på en spesialdiett?

    Det viktigste er at både undervektige, normalvektige og overvektige spiser sunt.. og jeg er enig i at diett på barn høres ikke særlig bra ut.. men det kommer an på definisjonen av diett.. betyr det mindre mengder mat (og forutsatt sunn mat), så er jo det ytterst nødvendig for å redusere vekt hos et barn som allerede er aktiv. Det viktige er at man ikke skaper et fokus på dette ift. barnet.

    Brødskiver, poteter, ris og alt du har eliminert bort kommer som tillegg i variasjonsmengden... ikke som erstatning.
    En ting er å redusere brødskiver, ris ol. men å eliminere bort fullstendig er veldig dramatisk.

    SvarSlett
  27. Beklager om jeg formulerer meg misvisende.
    Ikke en stillesittende livsstil, men en mindre aktiv livsstil enn det vi hadde for 40 år siden. Det er vanskelig for oss å være like aktive som da, selv med idrett og aktiviteter på ettermidager og i helger. Med mindre skolene legger opp til mer aktivitet, noe jeg er positiv til. Noen barn trenger å ha muligheten til ro i løpet av dagen også, for å gjøre lekser eller andre hobbyer - TV ikke inkludert.

    SvarSlett
  28. Anonym:
    Innlegget gjelder friske og normalvektige barn. Er man undervektig eller overvektig må man ha spesialdiett, individuelt tilpasset barnet.

    Jeg har heller ikke eliminert brødskiver og ris. Vi spiser brun ris, og brødskiver som tilbehør til f.eks. supper og gryter. Det er en del av variasjonen.

    SvarSlett
  29. Hva med flertallet som spiser vanlig norsk mat, og som ikke er overvektige? Betyr ikke det at flertallet nordmenn spiser riktig?

    Hvorfor skal man da følge unntaket foran regelen, og eliminere bort ris, pasta, brød og poteter? Vi har god helse og lever lenge, det må jo være et godt tegn.

    Hvor er forøvrig dokumentasjonen på at 1 av 5 barn er overvektig?
    Feil kosthold og aktivitetsnivå har helt klart skylden for overvekt.. men arvelige faktorer spiller også inn, spesielt mtp kresenhet.

    Hvor mange barn er undervektige? Sikkert 1/5 her også. Og hvorfor er dette ikke et tema? Er det ikke bevist at det er verre for helsen å være undervektig? Kresne barn som spiser svært begrenset med type mat, og som kanskje ikke får i seg sunn mat nettopp pga. dette.

    Det er bevist at det ikke er skadelig for oss å være overvektige så lenge man er aktiv og spiser sunt - så da spør jeg om disse barna som er overvektige faktisk har et helseproblem selv om de evt. blir overvektig i voksen alder ? Eller er det ren svartmaling av realiteten?

    SvarSlett
  30. Overvektige foreldre, overvektige barn. Trygdede foreldre, trygdede barn. Dumme foreldre, dumme barn, og sånn går verden videre.

    Det er ekstremt forenklet, men tendensen er faktisk sånn. Det er trist. Barn bør ikke lide av sine foreldres feilgrep. Det er barnemishandling å gi barn alkohol og tobakk. Hvorfor er det ikke barnemishandling å ta med barna på mcdonald's hver dag, og proppe de fulle av sukker og drit? Konsekvensene helsemessig er i aller høyeste grad sammenlignbare!

    SvarSlett
  31. Hvis du spiser vanlig norsk mat, har det fint og er fornøyd med det - så er ingenting i veien for det.

    Det er ikke bare riktig at vi har god helse, spesielt hva gjelder barn. Norske barn er på europatoppen hva gjelder ADHD-barn på ritalin, og nordmenn er på verdenstoppen når det kommer til forekomster av benskjørhet (til tross for at Norge er blant de mest melkedrikkende nasjonene).

    Les her: http://www.fmr.no/norge-paa-europatoppen-i-adhd-medisinering.308410-9431.html
    Og her: http://mobil.aftenposten.no/a.mob?i=802150&p=fvn

    http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainArea_5661&MainArea_5661=5631:0:15,4586:1:0:0:::0:0 - her er lenke til oversikten over overvektige barn.

    Igjen, jeg har ikke eliminert brød, ris, pasta og poteter. Vi spiser brød som tilbehør, brun ris, speltpasta og en gang iblant poteter. Jeg velger alltid fullkorns/speltprodukter innen ris/pasta, for da får man fiber i tillegg til karbohydrater.

    Det er ikke entydig bevist at det ikke er skadelig å være overvektig, men det er noe forskning som viser det, ja.

    SvarSlett
  32. Synes det er så idiotisk å sette folk på diett sånn generelt. For hva skjer når man bryter dietten når man har nådd ønsket vekt? Ting eser ut igjen, overalt.

    Ta heller og ordne opp i kosthold og mosjon for godt. Og slutt å gi barna godsaker i hverdagene!

    SvarSlett
  33. jeg går førskolelærerutdanning, og der har vi lært at barn ikke skal gå på diett, for det kan ødelegge utviklingen av hjernen deres!! hvis det skal være noe diett skal det være legen som har sagt at hun/han skal det.

    SvarSlett
  34. Til Litt lettere.
    På 60-tallet var det ikke vanlig at man kunne kjøpe godteri i butikken. (Med butikken mener jeg matvareforretningen. Dengang var de delt opp i fetevarer, kjøtt, fisk og kolonial.) Man måtte vanligvis i spesialforretninger for å kjøpe godteri. Disse forretningene var gjerne campingvogner eller brakker utstyrt med luke til å kommunisere gjennem, og de åpnet klokken 1700 og stengte klokken 1900. Man kunne kjøpe sjokolade og brus gjennem luken i disse forretningene, og brus kom i store og små flasker. Når man kjøpte brus blev man gjerne spurt om den skulle fortæres på stedet, for i såfall slapp man å betale for panten. Det var ikke så vanlig å ta med seg brusen hjem. De store flaskene inneholdt 3,5 dl. Efterhvert kom potetgull med salt og pepper. Maarud startet produksjonen i 1936, men potetgull var ikke vanlig å se i kiosken før utpå 60-tallet, og det fantes bare én type. Du skriver "Som "bevis" - eller sannsynliggjøring - vil jeg anføre at tradisjonelt sett, og i veldig stor grad helt frem til 60-70-tallet, har folk holdt seg slanke samtidig som karbohydrater (brødprodukter og poteter) var en særdeles viktig del av kostholdet." Det er sikkert ikke så farlig å ta seg en brødskive hvis man i hverdagen ikke blir presentert for godteri?
    I følge Maarud spiser gjennemsnittsnordmanner ca. 6 kg potetgull i året. Potetgull er et varemerke, så chips kommer i tillegg. I følge Wikipedia spiser Hvermansen drøye 8 kg sjokolade i året. Jeg gjetter på at det går noen kilo popcorn og vingummi også. I følge næringsvett.no drikker nordmenn i snitt 125 liter brus i året.

    Hilsen Jan Johansen

    SvarSlett
  35. Hei Jan Johansen, takk for en interessant kommentar. Den belyser i stor grad hvilke utfordringer vi har med hensyn til kosthold i dagens samfunn.

    SvarSlett
  36. Litt lettere sa ...
    "Og hva er "normal" mengde karbohydrater. Dette kan ikke generaliseres, men må tilpasses hvert individ. Vi holdt (i fortid) oss slanke, ja. Det gjør vi ikke lenger fordi vi har kontorjobber, kjører bil og har maskiner som utfører hardt arbeid."

    Det handler om én ting: mengden energi du tar inn. Fett er hverken mer eller mindre enn opplagret energi. Driver du mindre hardt arbeid? Ja, så må du få i deg mindre energi. Den beste løsningen er å venne seg til å spise mindre porsjoner.

    En normal mengde karbohydrater er innenfor den mengden energi du trenger per dag.

    "Jeg vil heller ikke anse 5 brødskiver om dagen som variert kosthold, ikke engang med 5 forskjellige pålegg."

    Ok. Men det vil jeg. Faktisk er det slik at man kan leve på nesten bare brød og pålegg, hele livet, så lenge du sørger at pålegget er tilstrekkelig variert (med tanke på nok kjøtt og fisk - eller, nok proteiner og fett og fettsyrer og slikt), og du får i deg litt frukt og grønt.

    Med litt jobb (ved å bruke nok frukt og grønt og kjøtt og fisk og egg osv. som pålegg) kan du leve absolutt hele ditt voksne liv på brødmåltider og vann, helt uten problemer.

    Så lenge kroppen får i seg de stoffene den trenger er kostholdet tilstrekkelig variert.

    Kroppen er veldig fleksibel sånn.

    "Beviset" på det - eller en sannsynliggjøring - er å sammenlikne matvanene i 50 forskjellige land. Hva kjennetegner de normalvektige i hvert av landene? Du kan banne på at det ikke er én felles diett, men at de ikke spiser mer enn de trenger.

    Og er du noenlunde forsiktig med finmalt hvetemel og sukker, unngår du greit diabetesen også.

    SvarSlett
  37. Anonym sa ...
    "Brød er ikke bra for kroppen, hvertfall ikke det man får kjøpt hos bakern.

    Altfor masse sukker i de. Og ja det er altfor masse sukker i de "grove brødene" ( 7-korn osv) også. Potet og ris er bare luft."

    Allikevel er det hundretusenvis av mennesker som lever godt med brød, poteter og ris som en stor del av kostholdet, uten overvekt og helseproblemer.

    Selv spiser jeg massevis av brød, ris, pasta og kornblandinger med melk, helt uten problemer, og helt uten å gå opp i vekt. Og med en ganske passiv livsstil.

    Det handler aller mest om mengdene man spiser.

    SvarSlett
  38. Jeg blir så glad når jeg ser hva folk skriver her. Jeg holder på å studere ernæring, og er ferdig med min bachelor i mai neste år. Jeg har lest så mye tull som folk skriver når de kommenterer ulike blogger eller artikler på nettaviser som omhandler kosthold, og jeg merker jeg irriterer og provoserer meg en del av all "bedreviting" og "jeg vet alt fordi jeg har lest det et eller annet sted". Her derimot er det veldig mye fornuftig som kommer fram. Det viser at det er noen som klarer å tenke litt nyansert.
    Hvis jeg skal kommentere på hva det snakkes om her, så er jeg veldig enig i det at barn generelt bør spise "vanlig" mat. Dvs det som de fleste kan være enig i at er nogenlunde sunt. At de spiser variert så de får i seg de næringsstoffene som trengs for at kroppene deres skal klare å bygge seg opp. Tror det er veldig fornuftig å begrense søtsaker til f.eks. lørdagen, og ikke være redd for at barna skal spise litt godteri nå og da. Det ikke nødvendig å innføre det, men den dagen de spør om det fordi de har sett det enten i barnehage eller hjemme hos noen andre, da kan man heller gjøre det. Det som er viktig er å være bevisste på at søtsaker er noe man ikke spiser i hverdagen. Hvis man ikke gir barna søtsaker for ofte, så vil de heller ikke forvente å få det hele tiden. Det er, som flere har påpekt, foreldrenes ansvar for hva de gir barna sine og hva de venner de til fra de er små. Prøv å lære barna til å like variert kost, det er noe de kommer til å ha glede av senere i livet. Få barna med ut på tur fra de er små, uten at det skal være tvang, da det kan virke mot sin hensikt. Men prøv å få de til å like å være i aktivitet. Uten at man skal drive med skremselspropaganda, så mener jeg at det faktisk ikke noe i veien for å kunne si til barn som har blitt såpass store at de forstår en del, at det ikke er bra å sitte for mye stille og spise mye godteri og søtsaker/snacks. At kroppen ikke liker det rett og slett. Det har jeg erfart selv at mange tar til seg. Man burde kanskje ikke si at man kan bli tjukke, da dette kan skape mobbing og fordommer mot de som er overvektige, noe som helt klart ikke er ønskelig! Det er helt klart et overforbruk av mat, kombinert med stor grad av inaktivitet som er det største problemet når det kommer til overvekt blant barn. Det er synd at det har blitt mye av det..
    Bare så det er sagt, så er ikke dette noe kritikk av ting som folk har skrevet før meg, men bare min mening om saken. God kveld til alle :)

    SvarSlett
  39. Hmmm, vet ikke om jeg er enig, men er glad at det er foreldre der ute som tenker seg om hva ungene får i seg. Selv bruker vi hjemmelaga brød, knackebrød, hvite ris, brus, godteri, kjeks osv. MEN... ikke for mye. Det viktigste er at middagene våre består av friske grønnsaker, poteter og kjøtt/fisk/kylling. Vi et hva vi treng om dagen og koser oss litt i helgene med "usunne" ting. Likevel har jeg 5 slanke barn. Det er bare foreldrene sin holdning til mat som gjør at ungene et sunt og fornuftig. har en gutt på 17 år på hybel som bruker masse peng på frukt og grønnsaker...da må jeg har gjort noko riktig..:-)

    SvarSlett
  40. Det kun foreldrene som kan klandres for alle de feita barna som vokser opp nå. Foreldre er faen så late !!!!

    SvarSlett
  41. Dette var et utrolig bra innlegg og jeg er enig i det meste som står der. I hvert fall det du skriver om søtsaker! Hvem er det som sier at vi trenger godteri og brus eller at vi går glipp av noe? Selvfølgelig kan jeg jo ta frem litt av hvert på en lørdags kveld, men om jeg ikke har noe eller har en periode hvor jeg har bestemt meg for å ikke spise noe av det savner jeg det ikke, men blir det satt på bordet og som oftest av foreldre er det jo klart at det frister mer.
    Og når det kommer til dette med prioriteringer og slike ting. Foreldrene er jo faktisk eller skal være et forbilde for barna når det gjelder sunn og god mat og blir et barn kun foret med søtsaker og pølser er det sannsynligvis det det vil spise senere i livet også og motsatt.

    SvarSlett
  42. De trenger aktivitet. Når vi var unger spilte vi fotball hele ettermiddagen eller annen fysisk aktivitet. I dag ser barna film eller spiller PC-spill.
    Mindre og mindre kroppsøvning har det blitt i skolen også. Vi hadde 5 timer i uken. Samt at når det var knallvær kunne vi få spille langball i f.eks en engelsktime mot at vi bare fikk snakke engelsk mens vi spilte.
    Nå er det vel bare 1 time gym i uken?

    SvarSlett
  43. Historisk sett så har levealder for kvinner og menn økt i Norge. Mye pga. levestandard (kosthold, renslighet ol.),legebehandling (operasjoner, medisinering, vaksiner), og økt HMS fokus (Bilbelte, røykelov ol.).

    I Norge er man de siste årene blitt veldig flinke med å avdekke ADHD og gi tilstrekkelig behandling sammenlignet med andre land. Derav de høye tallene for ADHD medisinering. Det betyr ikke at tilfeller av ADHD har økt de siste årene i Norge, ei heller at Norge har flere tilfeller av ADHD sammenlignet med andre land. ADHD er underrepresentert i andre land.

    Når det gjelder benskjørhet, så står det følgende "Det finnes ingen fullgod forklaring på hvorfor det er så mange brudd i Norge. Men noe vet vi: osteoporose, lav vekt og lite fysisk aktivitet disponerer for brudd. Det samme gjør røyking og mangel på kalsium. Det er i denne sammenheng heller ingen fordel å være høy."

    Så det er altså ikke overvektige som skal frykte benskjørhet i første omgang.. altså ikke de som spiser kjeks, sjokolade, brus ol.
    Så da er det avkreftet at det sammenheng mellom kosthold med mye karbohydrater og benskjørhet.

    et som er interessant å lese er at Midt Norge og Nord Norge er overrepresentert når det gjelder overvektige barn. Samtidig står det at overvektige barn ser man oftest hos mindre velstående familier som er mindre opplyst ift. kosthold.

    Men jeg mener at dette og en rekke av kommentarene over som skylder på foreldre ift. overvektige barn er uriktig.
    Jeg tror det er mange tilfeller av overvektige barn som spiser sunt, lever sunt og er aktive.. men har kanskje veldig god apetitt..og er overvektig av arvelige faktorer... som likevel har en god helse, selv om de har noen kilo ekstra. Derfor er det urettferdig å prate nedlatende om foreldre til barn som man oppfatter overvektig.
    Har selv barn som defineres som normalvektig ihht. normalkurven som er fasiten på hva som er normalt og hva som er avvik.
    Jeg synes man skal fokusere på helse (sunn mat og aktivitet), ikke vekt.

    Det er heller ikke gjort noen logging av data ift. vekt på barn over tid... så man VET faktisk ikke om det er en økning i overvektige barn i Norge historikkmessig. Det er kanskje slik det alltid har vært- naturlig variasjon, normalkurve. Alle barn kan ikke være like og noen er slanke, noen runde og noen "normale" som man kaller flertallet. DET er normalt.

    SvarSlett
  44. La barn få være barn. Sørg heller for at du som voksen velger friske grønnsaker, fisk, brød, kjøtt osv.

    Lag mat fra bunnen av med ferske råvarer, og kan ikke du, gjør en avtale med noen som kan, i bytte mot noe du kan.

    SvarSlett
  45. "Bare" er den mest skadelige hendelsen:
    -Bare i bursdager. I "vår" skole er det i beste mening bestemt at alle må inviteres. = 25 dager.
    -Bare i ferier -Skoleåret har ca 90 feriedager.
    -Bare på lørdager = 52 dager

    Hittil 167 dager med Bare (nesten halve året.) i tillegg kommer:
    -Bare av besteforeldre
    -Bare på besøk
    -Bare iskrem når det er varmt
    -Bare når vi er på bensinstasjon
    -Bare en youghurt/litago (med masse sukker) i storefri. Alle andre får jo det.

    SvarSlett
  46. Kosthold er ikke vanskeligere enn at man balanserer matinntaket i forhold til mengden fysisk aktivitet.

    I tillegg bør man klare å lage maten selv fra grunnen av framfor å leve på dårlig hel eller halvferdig mat.

    SvarSlett
  47. Anonym:
    Jeg anbefaler Berit Nordstrands innlegg om ADHD og mat.
    http://beritnordstrand.no/2011/09/20/kan-man-bedre-adhd-symptomer-med-ren-mat/
    Det er mye forskning som viser at man kan forebygge og behandle ADHD med riktig kosthold. Jeg har vanskelig for å tro at mens andre land har 5% ADHD, så har Norge 10% fordi de er flinkere til å avdekke og medisinere.

    Jeg tror også at mangel på kunnskap om mat, gjenspeiler seg i et dårlig kosthold. Men det er mange flere årsaker også.

    Gjennom bloggen min vil jeg vise at godt kosthold ikke behøver å være dyrt eller at det tar for lang tid. Og så forsøker jeg å få frem helseeffektene bak de små valgene vi tar i hverdagen.

    SvarSlett
  48. Jeg er enig - barna våre trenger mer aktivitet.
    Vi har bevisst valgt å ikke innføre TV-titting, men venter heller til hun spør om det. I stedet har vi i en eller annen form for aktivitet etter barnehagen og i helgene. Enten inne eller ute.

    SvarSlett
  49. Christina:
    Det synes jeg du skal være stolt av :-)

    SvarSlett
  50. Anonym:
    Jeg er enig med deg. Denne debatten har holdt seg veldig saklig i forhold til mange andre jeg har lest.
    Variasjon, måtehold og balanse er mine nøkkelord på kosthold.
    Siden du studerer ernæring, så blir jeg gjerne utfordret på om du mener min datters kosthold ikke gir henne en variasjon i kosten eller de næringsstoffene hun trenger? :-)

    SvarSlett
  51. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  52. Og hva mener du egentlig med de tallene? 40-45 kcal fra KH per dag? Det er 10-11 gram det.. Den må jeg si jeg ikke helt skjønte

    SvarSlett
  53. Anonym sa,
    "Normal mengde karbohydrater for menn er fra 40-45kcal pr dag. For kvinnfolk er det 35-42 kcal hver dag."

    Jeg tror det er unormalt lite.

    Så da må jeg spørre deg om hvem som har sagt at dette er "normalt".

    En gjennomsnittlig banan, for eksempel, veier 110 gram og har 104 kcal per 100 gram, som for det meste er karbohydrater. Mener du at det er "unormalt" å innta mer karbohydrater enn en halv banan per dag?

    Jeg er temmelig sikker på at veldig, veldig få mennesker spiser så lite karbohydrater. Da er det heller ikke normalt.

    Eller: Jeg er helt sikker på at det er unormalt å spise så lite karbohydrater.

    I tillegg er det lite miljøvennlig, men det er en annen sak, selvsagt.

    SvarSlett
  54. Anonym sa,
    "Kosthold er ikke vanskeligere enn at man balanserer matinntaket i forhold til mengden fysisk aktivitet."

    Helt enig. Så kan man veie seg i blant og se etter om man holder vekta. Om man holder vekta, spiser man passelig mye.

    SvarSlett
  55. Syns du virker som en høyst oppegående og omtenksom mor :)

    "Det går fint an å spise fem brødskiver om dagen.." For mange så gjør det absolutt det, men det vil i stor grad gå på bekostning av mat med mye høyere næringsverdi enn brød. Det er på ingen måte snakk om hysteri, men å ha valgt bort noe man anser som overflødig. Bare ved et så enkelt tiltak som å redusere mengden brød/pasta/ris i sitt kosthold har man åpnet for større variasjon.

    Det finnes heller ikke noe fanatisk ved kostholdet represtentert i dette innlegget. Og til dere som rystes over fraværet av lørdagsgodt- kroppen nyttegjør seg på INGEN måte av sukker. Barn som ikke får tradisjonellt lørdagsgodt lider INGEN nød. Liker ikke å være påståelig, men akkurat her tillater jeg meg å være det. Og hva kosen i seg selv angår, så er det ingen heksekunst å finne sunne sukkerfrie alternativ.

    Hurra for deg "Litt Lettere", håper du kan inspirere både dine lesere og de rundt deg.

    SvarSlett
  56. Litt lettere sier;

    "For en typisk norsk familie består hoveddelen av kostholdet av mye brødmat, poteter, pølser/kjøttkaker (med stivelse), ris og pasta.
    "

    OG


    "Grunnen til at hverken vi eller hun ikke får disse matvarene er fordi vi har et karborestriktivt kosthold, et kosthold jeg mener er bedre enn et typisk norsk kosthold. Merk at jeg ikke skriver "sunnere", det er fordi hva som er sunt/usunt er veldig individuelt, og avhengig av hvordan kroppen din fungerer."


    Du kommer med en påstand om at du har et "bedre" kosthold enn et typisk norsk kosthold og du kommer med en påstand om hva som er et typisk norsk kosthold.
    Tilslutt sier du at det er invividuellt hva som er sunt/usunt.

    Da vil jeg først avslå påstanden din om hva som er et typisk norsk kosthold. De matvarene du nevner er ikke i tråd med statens anbefalinger.

    Deretter vil jeg avslå påstanden din om at ditt kosthold er veldig mye bedre enn et norsk kosthold. Dersom du tror nordmenn lever stort sett på pølser ris og pasta så tar du feil.

    Tilslutt så er jeg uenig i at det er individuellt hva som er sunt for oss. Ferske matvarer som har et nyttig næringsinnhold er sunne.
    Det som gir kroppen næring, vitaminer og mineraler, proteiner som byggesteiner, antioksidanter -gode helseeffekter - det er sunt for oss. Det er konstant, og ikke variabelt.

    Det er for stort fokus på karbohydrater... og man ser entydig på dette, og ikke alt det andre gode som er i matvaren (næringsinnhold).
    Man må ha fokus på at det man spiser er sunt, og det er ikke entydig med at den inneholder lite karbohydrater.
    Lavkarbodietter og en rekke andre dietter man følger gjør at man går ned i vekt.. men dette er ikke ensbetydende med at matvarene man spiser likevel er sunne. Man klarer sikkert å lage en kake som inneholder mindre karbohydrater enn en banan, men som likevel ikke kan defineres som sunn mtp. vitaminer, mineraler etc (næringsinnh).

    Ta potet feks.. det har blitt et hysteri rundt denne rotfrukten blant karbohydratfokuserte nettopp fordi den inneholder 15% karbohydrater. Hva med at den også inneholder (mesteparten vann) protein og mineral, som jern, kalsium og kalium og flere vitaminer, som B- og C-vitamin.
    Potet er derfor ernæringsmessig sunt selv om den inneholder stivelse og karbohydrater..
    samme med frukt og grønnsaker.. og nøtter.

    Det som ikke er sunt er matvarer med lavt næringsinnhold (mtp vitaminer, mineraler etc). Kanskje man ikke ikke blir feit av de matvarene, og kanskje det ikke er usunt.. men det kan likevel ikke defineres som sunt.
    Hvit ris, hvitt brød, pasta ol. er slike matvarer.


    Selv om Norge er en brødnasjon, så er brød ernæringsmessig bra for oss når man ser på næringsinnhold- på tross av at det er karbohydrater i brød. Derfor er brød sunt. Da prater vi ikke loff, men havrebrød ol.


    Man behøver ikke redusere på matvarer som poteter, brød grønnsaker ol. som har et godt næringsinnhold - selv om det også består av karbohydrater. Men man kan kutte ned på usunne matvarer som godteri, is, kake ol. som ikke inneholder næring og er usunne SELV om de er laget med kunstig søtningsmiddel og inneholder 0 karbohydrater.

    Nei til fokus på karbohydrater... JA til fokus på sunne matvarer som inneholder vitaminer, mineraler, antioksidanter, proteiner, karbohydrater osv!

    SvarSlett
  57. Kjempebra innlegg! Jeg er enig med deg i at barn bør ha et bevisst forhold til mat, så lenge en passer godt på at barnene, med fokus på at en føler seg bra om en spiser sunt. Det er så utrolig trist at så mange er blitt så dårlige til å lage mat, og ser ikke på det som en viktig nok! Hvordan skal barn klare å spise sunt, heller ikke når de blir voksne, når alt de har sett av matlaging er "Hell innhold i en mikrobølgeovnsikker beholder"?

    SvarSlett
  58. Jeg vet at de matvarene ikke er i tråd med statens anbefalinger, men hvor mange tror du faktisk spiser etter det staten anbefaler? I følge Helsedirektoratet spiser vi sunnere enn før, men ikke sunt nok. Vi får i oss 10 gram salt om dagen, dobbelt så mye som anbefalt, og 3/4 kommer fra ferdigmat. I tillegg spiser vi mye mer farseprodukter enn det som er anbefalt.
    Vi spiser ikke ferdigmat, ikke farseprodukter, og kun fullkornsvarianter av ris og pasta - som staten anbefaler. Derfor mener jeg at vårt kosthold er bedre enn det "typiske" - ikke enn det som er anbefalt.
    http://www.matportalen.no/kosthold_og_helse/tema/kostrad/vi_spiser_sunnere_men_ikke_sunt_nok-1

    Poteten er ikke lenger anbefalt som en av fem om dagen, fordi det ikke kan bevises at den har noen helseeffekt. Derfor velger jeg heller å servere andre grønnsaker.

    Hva som er sunt eller usunt er i aller høyeste grad individuelt. Kroppen vår reagerer ulikt på matvarer, selv de som gir kroppen masse god næring. Jeg kan f.eks. ikke spise for mye rå grønnsaker - da blir jeg slapp. Vi må alle finne ut hvordan kroppen vår reagerer på ulike matvarer, både sunne og usunne.

    Jeg har ikke sagt at brød er usunt, men jeg har valgt å ikke ha brød som en fast del av kostholdet, for å gi plass til variasjon med andre matvarer - f.eks. havregrøt og eggretter.

    SvarSlett
  59. Det blir en del kommentarer her, og jeg er kanskje flinkest til å svare dem som argumenterer imot :-)
    Men til dere andre som også mener at barn trenger å lære om gode matvaner og at maten må lages fra bunnen av: Hurra for dere :-)

    SvarSlett
  60. Jeg er stort sett enig med dette. Men lurer litt på hva du legger i «brød» når du setter dette i bås med smågodt. Brød kan være ganske ille, som kneipbrød som mer eller mindre nærmer seg loff. Men brød kan også være 75-100% fullkorn – og dette er jo langt bedre enn for eksempel fullkornspasta (som normalt er rundt 50% fullkorn), og som du synes er greit. Om man holder seg unna raffinerte karbohydrater, og sørger for godt med grønnsaker og fisk i kostholdet, tror jeg barn jevnt over får en god start i livet!

    SvarSlett
  61. Jeg må si at det er litt artig å se hvilke reaksjoner det vekker så fort man "går til angrep" på brødet og poteten. Det er en stolthet som virker å sitte dypt hos nordmenn.

    Jeg er ikke imot brød og potet, men jeg er for variasjon og et bevisst forhold til mat.
    I dette innlegget tok jeg for meg karbohydrater, nettopp fordi det er mye fokus på lavkarbo i media. Et våkent øye ser at kostholdet har rikelig med karbohydrater, om ikke de kommer fra brød. Jeg er derfor ikke imot karbohydrater heller, men ønsker å redusere de raske karbohydratene til det minimale.

    SvarSlett
  62. Anonym:
    Jeg setter ikke brød i bås med smågodt, men som en av de matvarene vi ikke har som en fast del av kostholdet, men mer som tilbehør.
    Jeg bruker pasta som er laget av 100% fullkorn.

    SvarSlett
  63. Terje S sa...
    "Bare" er den mest skadelige hendelsen:
    -Bare i bursdager. I "vår" skole er det i beste mening bestemt at alle må inviteres. = 25 dager.
    -Bare i ferier -Skoleåret har ca 90 feriedager.
    -Bare på lørdager = 52 dager

    Hittil 167 dager med Bare (nesten halve året.) i tillegg kommer:
    -Bare av besteforeldre
    -Bare på besøk
    -Bare iskrem når det er varmt
    -Bare når vi er på bensinstasjon
    -Bare en youghurt/litago (med masse sukker) i storefri. Alle andre får jo det.

    Tror du regner litt feil her.. mange bursdager er på lørdager og det er en del lørdager i feriene også, så du kan nok med fordel kutte ganske mye ned på det tallet du har kommet frem til...


    Forøvrig mener jeg at man burde kunne spise litt av alt, og unngå brus og godteri i hverdagen. De aller fleste barn er jo som regel 'normale'. (normalvektig er forøvrig et litt spesielt ord mht barn syns jeg, da de ofte varierer i høyde og utvikling generelt..)

    SvarSlett
  64. Terje S har et veldig godt poeng.
    Vi skal "bare" og i tillegg er nordmenn ekstremt opptatt av "å kose seg". :-)

    SvarSlett
  65. På 1970-tallet var kneipp (og tilsvarende hjemmebakt) synonymt med grovbrød mens finbrød og loff var lyst brød. Allikevel var alle slanke, spreke og mette!

    SvarSlett
  66. Anonym:
    På 70-tallet kjørte ikke alle biler, vi syklet eller gikk store avstander. I tillegg var det nærmest ikke noe utvalg av godteri i butikkene. Vi hadde også jobber hvor man ikke satt stille hele dagen. Vi hadde heller ikke overflod av mat, hvor vi kunne spise oss mer enn mette og i tillegg kaste mengder med mat fordi det var rester eller et par dager etter utløpsdato. Etter min mening kan vi ikke fortsette å sammenligne oss med 70-tallet.

    SvarSlett
  67. Vi har et typisk norsk kosthold;
    Frukost; Brød/frukostblanding m/melk
    Lunsj; Brød/salat/omelett/fisk ol.
    Mellom; Frukt /Yoghurt
    Middag; Kylling, fisk, kjøtt m/grønnsaker
    Kvelds; Brød/frukostblanding

    Det eneste jeg ser er forskjell på min og din meny er at min inneholder mer brød, og at vi tillater oss yoghurt. Det hender vi spiser hvit ris og pasta, men det er ikke så ofte.

    Så kanskje ikke typisk norsk meny er så ulik din egen?
    Våre barn har absolutt ingen problem med overvekt... er noen streker... og kunne ofte ønske de hadde litt mer å gå på v/sykdom ol. Men noen barn har faktisk veldig vanskelig med å legge på seg. Er dette også foreldre sin feil??

    SvarSlett
  68. Anonym:
    Du skriver ingenting om hva dere bruker som pålegg, eller hvilke typer frokostblanding dere spiser. Hvis det er sånn at maten er hjemmelaget, fra bunnen av, pålegget er bra og frokostblandingen inneholder minimalt med sukker, så synes jeg dere har et godt kosthold. Jeg personlig synes brødmat to-tre ganger om dagen er mye, og savner mer frukt og grønnsaker. "5 om dagen" :-)

    SvarSlett
  69. Litt lettere;
    "Hva som er sunt eller usunt er i aller høyeste grad individuelt. Kroppen vår reagerer ulikt på matvarer, selv de som gir kroppen masse god næring. Jeg kan f.eks. ikke spise for mye rå grønnsaker - da blir jeg slapp. "

    Selv om noen feks. reagerer på for mye gulrot.. så er likevel gulrot sunt, ernæringsmessig.
    Men man skal spise moderat og variert.. klart flere kan bli dårlige av å spise 10 appelsiner, men det forandrer ikke det faktum at appelsiner er sunt. Med mindre man har allergi, feks nøtteallergi. Nøtter er sunt, men tåler man ikke nøtter så må man unngå det, selv om det er sunt.
    Så påstår fortsatt at det IKKE er individuellt hva som er sunt eller ikke. Næringsinnholdet forteller oss om en matvare er sunn eller ikke.

    SvarSlett
  70. Jeg er uenig. Jeg synes ikke vi skal generalisere mat på den måten. Tåler du ikke appelsiner, så er appelsiner ikke sunt for deg.

    Definisjonen (fra ordboka) på sunt er: ikke syk, frisk.

    Sunn mat er det som gjør oss friske, og det varierer fra person til person.

    SvarSlett
  71. Fantastisk at så mange har så sterke meninger om kostholdet du har valgt for din familie - eller hva?

    For min del synes jeg det er flott at det kommer fram at "lavkarbo" ikke betyr en hønsegårds produksjon av egg og en halv gris i bacon til frokost, men at man har store valgmuligheter og fleksibilitet.

    Jeg spiser selv lavkarbo - to år nå - og er symptomfri fra chrons. Jeg kan aldri gå "tilbake". Skulle ønske jeg hadde lært om karboredusert kosthold for mange år siden - da hadde jeg nok spart meg overvekt og autoimmun sykdom, det er jeg overbevist om!

    Fortsett og stole på deg selv og din egen kunnskap!

    SvarSlett

ShareThis