Barn trenger ikke dietter, de trenger et bevisst forhold til mat

BildekildeDen pågående lavkarbodebatten i media er vanskelig å unngå, og jeg må innrømme at jeg har sluttet å følge med på den. Det er fordi de fleste sakene er unyanserte og subjektive, og i all hovedsak dreier det seg om lavkarboentusiastene vs. statens anbefalinger. En gang iblant dukker det opp nyhetssaker om barn og hvordan lavkarbo enten er veldig skadelig eller gunstig for barn.

Jeg liker ikke bruken av ordet "lavkarbo", men støtter heller Pål Jåbekks bruk av "karbohydratrestriksjon".
Det synes jeg beskriver på en mye bedre måte et kosthold som er restriktivt til karbohydrater, da spesielt raffinerte og raske karbohydrater. Et kosthold som holder blodsukkeret og humøret stabilt, og som holder magen mett lenger.

Jeg vil i dette innlegget skrive litt om mine tanker rundt barn og kosthold, med fokus på karbohydrater.

En familie med et karborestriktivt kosthold spiser sjelden eller lite smågodt, lys sjokolade, sukrede syltetøy, søte kjeks, hvit pasta, brus og usunne kaker - matvarer med mye raffinerte og raske karbohydrater.
Uavhengig av diett eller valg av livsstil, så går det vel ikke an å argumentere mot at ved å utelate disse produktene helt eller delvis i barnas kosthold, så bidrar du til å gi barna en god start på livet?

I Norge er hver femte tredjeklassing overvektig, hver femte, og det har økt kontinuerlig de siste årene.
Jeg skal ikke begynne å spekulere i hvem som har skylden for dette, men en livsstil hvor man spiser mer enn man forbruker har veldig ofte skylden for overvekt hos mennesker. For en typisk norsk familie består hoveddelen av kostholdet av mye brødmat, poteter, pølser/kjøttkaker (med stivelse), ris og pasta. Når befolkningen og barna våre bare blir større og større, så må det være noe vi gjør feil hva gjelder mat? Sukker og stivelse er sett på som de store synderne, og er etter min mening det vi må redusere eller kutte ut helt for å sikre vår egen og våre barns helse. Ikke bare med tanke på overvekt, men for å holde oss grunnleggende friske. Dette er noe vi må tørre å ta innover oss, og ikke legge skylden på andre omstendigheter.

Følgende matvarer er ikke en fast del av mitt og min datters kosthold: smågodt, sjokolade, mye brødmat (spiser ca. 1-2 brødskiver i uken som tilbehør til mat), sukret syltetøy, hvit pasta, hvit ris, brus, poteter, saft, posemat/tørrvarer, yoghurt, søte kaker, søte kjeks, frokostblandinger. Nederst kan du se hvordan en typisk dag for min datter med et karborestriktivt kosthold ser ut, både hverdag og helg.

Grunnen til at hverken vi eller hun ikke får disse matvarene er fordi vi har et karborestriktivt kosthold, et kosthold jeg mener på mange måter er bedre enn et typisk norsk kosthold. Merk at jeg ikke skriver "sunnere", det er fordi hva som er sunt/usunt er veldig individuelt, og avhengig av hvordan kroppen din fungerer. Ved å utelate disse matvarene unngår vi mange av de raske og raffinerte karbohydratene som er med på å øke vekten i befolkningen og som kan gjøre oss syke. I tillegg lager vi all mat fra bunnen av. Ekte mat av de beste råvarene, uten tilsatt salt, sukker, stivelse og tilsetningsstoffer - fordi maten smaker godt uten. Vi omgir oss bare med ja-mat, og har derfor et naturlig og avslappet forhold til mat.

Jeg får innimellom høre at jeg skjermer henne for "vanlig" kosthold, og at det er litt synd på henne som ikke får gleden av å spise alt det gode (les: søte).
Da spør jeg meg selv: gleden for hvem? Hvem er det som lærer barna at godteri/søtsaker er det beste som finnes, og at det er søtsaker som er belønningen vår? Er det sånn at livet ikke er fullverdig uten søtsaker? Hvordan tar vi med oss dette videre i livet når vi alltid må belønnes med noe søtt når vi har vært flinke? Hvor ofte hører man ikke når et barn har fått godteri: Å, så heldig du er! Er ikke dette med på å bygge opp dårlige vaner fra starten av, og skape grunnlag for en overvektsrisiko senere i livet? Vi må lære dem at det ikke er det søte som gjør livet vårt bra, det er mat som er god for helsen som gjør livet vårt bra. Og vi må huske på at vi er barnas forbilder.

Vi skylder også på tidsklemma - vi har ikke tid til å lage sunn mat, og går for enkle løsninger med posemat, ferdigmat, brødskiver og frokostblandinger. Da spør jeg igjen: hvem skaper tidsklemma? Handler det ikke om prioriteringer? Barna må ikke delta på organiserte aktiviteter fem dager i uka, pluss helgene. Selvsagt trenger de aktivitet og mosjon, men kan man ikke like gjerne ta en skogstur etter middag? Og så kan vi voksne la husarbeidet stå og bruke 15 minutter ekstra på kjøkkenet?

Tilbake til lavkarbo eller ikke.
Jeg tror at nøkkelen til godt kosthold er gjennom måtehold, variasjon og balanse.
Jeg mener at barna våre ikke trenger lavkarbodiett eller lavkaloridiett, de trenger ikke dietter i det hele tatt så lenge de er friske. De trenger et kosthold med et bevisst forhold til ekte matvarer og hva de inneholder av karbohydrater, fett og proteiner. Jeg ser på det som vårt ansvar som foreldre å gi dem den beste starten på livet, så kan de selv etter hvert finne ut hva som får dem til å føle seg bra.
________________________________________

Slik ser en vanlig dag ut for min datter:


Hverdag (barnehage):
Frokost hjemme: Bokhvetecrunch med rismelk
Frokost bhg: Knekkebrød med gul- eller brunost
Lunsj bhg: Havregrøt med hjemmelaget eplemos
Middag bhg: Vegetarmiddag, med fullkornspasta, fullkornsris, grov pastabunn mm.
Mellommåltid bhg: Frukt
Middag hjemme: Suppe, kylling, fisk eller kjøtt med brun ris, linser, couscous, speltpasta mm og grønnsaker.
Barnehagemåltidene er det barnehagen som lager av økologiske råvarer.

Helgedag:
Frokost 1: Bokhvetecrunch med rismelk
Frokost 2: Havregrynsgrøt med fruktmos
Lunsj: Eggerøre, speilegg med kjøttilbehør og salat
Mellommåltid: Frukt og/eller grove og sukkerreduserte kaker
Middag: Speltpizza, økologisk taco, kjøtt, kylling eller fisk med samme tilbehør som hverdag